Jeg hater våren. Denne tiden hvor dagene blir lengre og melatoninproduksjonen øker. Dette forferdelige hormonet som gjør at hvert år når lyset kommer, så øker seksualdriften til naboene mine. Naboene som går rundt i tøfler hele dagen, og har en iboende tro på at det ikke finnes noe mer seksuelt stimulerende enn et verktøybelte rundt hoftene og ruller av tjærepapp på skuldrene. Så når våren kommer, begynner naboene å redekorere utsiden av huset. Og det like etter at jeg har blitt vant til de blinkende julelysene under mønet.
Når jeg sitter og studerer Helds demokratiteorier, og eksamen begynner å nærme seg, så er det den urytmiske dunkingen fra nabohuset begynner. Takpanner blir kastet ned fra taket, takrenner revet og veggplanker brutt opp. Stigen blir flyttet og lyden av stikksagen ljomer igjennom nabolaget. Kaffe blir servert i ly av minibussen og musikkanlegget i Taunusen hyler DDEs slagere. Og de danser.
Jeg har funnet en løsning på dette problemet. Jeg har snudd døgnet. Jeg står opp i kveldingen og leser fram til morgenen. Men så har det seg slik at naboene ikke sover i det hele tatt. De bare tar med seg arbeidet innendørs. Og siden taket ligger i containeren i oppkjørselen, når de meg. Og de lydene som bare så vidt når fram til soverommet mitt inneholder en noe mer rytmisk dunking. Hamring fra gulnede veggplater og pappspikre blander seg med en stadig mer frustrerende barnegråt fra de utallige ungene som hvert år rundt juletider dukker opp i nabohuset.
Men seksualdriften jobber overtid. Og arbeidet fortsetter. De bygger nye gjerder, kjører grus og støper utegrill. Kjeledressene er åpne og overkroppene bare. De hugger ved, og lemper takstein opp på taket. Og de har fått selskap. Hele slekten har tatt på seg kjeledresser og verktøybelter. Rytmene går over i en nærmest monoton støy.
Så, like plutselig som de startet, blir naboene innhentet av sommeren. Melatoninproduksjonen stabiliserer seg og naboene legger vekk verktøybeltene og kjeledressene. Dette skjer alltid uken etter at jeg er ferdig med den siste eksamenen. Så kommer en av ungene fra nabohuset og ringer på døren. De skal innvie den nye grillen og vil ha meg med, og da husker jeg hvorfor jeg liker sommeren.
Sto på trykk i Studvest 5. mai 1999.
Comments