Jeg har tenkt å bli homofil. Det eneste problemet er at jeg ikke tenner på gutter, men slike detaljer kan en ikke ta hensyn til.
Det sies at menn er fra Mars og kvinner er fra Venus - eller var det omvendt? Uansett så er det noe i dette. Etter å ha forsøkt å forstå det motsatte kjønn siden jeg ble klar over at det var forskjell på oss, har jeg nå kommet fram til at dette er en umulighet. Hvordan er det mulig å forstå noen som i to av fire uker er rasert av hormoner - i noe som grenser opp mot galskap? Ifølge mine - dog noe begrensede - erfaringer er ikke dette mulig.
Derfor har jeg nå tenkt å bli homo. For det må da være langt enklere å forholde seg til noen som har det samme følelsesmessige registeret som en selv.
Men da kommer jo det problemet med at jeg ikke tenner på gutter. For om jeg - den nyomvendte homoen - skulle komme i et forhold med en riktig homo, ville det ikke bli feil da også? Min nye kjæreste ville da forhåpentligvis tenne på meg - mens jeg ikke ville føle det samme overfor ham. Kanskje jeg heller burde bli en ikke-praktiserende heterofil mann? På den måten slipper jeg både hormonsvigninger og endringer i det grunnleggende selvet.
Som ikke-praktiserende har jeg muligheten til å gjøre som jeg vil - til enhver tid. Jeg kan lage Grandiossa når jeg måtte føle for det, uten å måtte ta hensyn til at kostholdet skal være balansert. Jeg kan se hver eneste fotballkamp på tv'en og selv styre fjernkontrollen. For en vidunderlig tanke.
Eller ikke. Selv med ubegrenset tilgang til Grandiosa og tv-fotball, så høres det ikke like forlokkende ut å leve slik alene. Uten noen til å påpeke hvor heldig jeg er - og uten noen til å holde meg i ørene når jeg snubler for langt ned i egoismen.
Nei. Det er kanskje best om jeg forblir streit. Så får jeg heller leve med at jeg ikke forstår med på kvinnene, at de ikke forstår meg. Og når jeg tenker meg om, så er kanskje det selve fascinasjonen; at du må tilpasse deg et helt annet menneske - med uforståelige tanker og følelser. Er det ikke?
Sto på trykk i Hadeland 13. februar 2004.
Comments