Et nytt år, og nye muligheter. En tid for å tenke over alle tingene du ikke fikk gjort, og ikke minst de tingene du gjorde - men som du aller helst ikke skulle ha gjort.
Dagene rundt nyttårsaften er en plagsom tid. Røykere med abstinenser og et utall stavgjengere gjør hverdagen til et slit. Alle minner deg på at du allerede har brutt tre av de fire nyttårsforsettene du ga i lettere beruset tilstand. Det eneste forsettet som ikke er brutt, er det løftet du ikke hadde planer om å holde uansett. Ja, dagene rundt nyttårsaften er i sannhet en plagsom tid.
Samtidig er tiden rundt nyttår er velsignet tid. Det gir deg en mulighet til å si at feilene du gjorde ikke er så viktig. De hendte jo i fjor. Du har muligheten til å velge å glemme, og rette blikket framover - og i alle fall forsøke å bli et litt bedre menneske. Å gjøre verden til et bedre sted å være for i alle fall ett menneske. Og samtidig håpe at noen andre gjør det samme for deg.
For nyttår er håpets tid. Håpet om at livet skal bli litt lettere. At du skal bli litt lykkeligere. At du skal være til velsignelse for noen. At noen skal være takknemlig for at du er til.
Men alt dette er vanskelig å tro - og enda vanskeligere å få til. For er vi ikke i bunn og grunn oss selv? Er det noe håp om at vi skal klare å endre oppførselen vår på grunn av noen få fuktige løfter?
De siste årene har jeg lovet å gjøre en god gjerning hver dag. Det holdt i tre dager. Så var løftet glemt - og selv om gjerningene nok var der likevel, så var det ikke bevisst. Og er ikke nettopp det et av hovedpoengene med nyttårsforsett - at vi skal være bevisste på å bli bedre mennesker? At vi ved hjelp av vår egen vilje og guts kan endre både vårt eget og andres liv?
I år har jeg tenkt å forandre taktikk. Jeg skal bare ha et løfte: Jeg skal tenke mer på meg selv - bli mer egoistisk rett og slett. Det er i alle fall et løfte jeg kan ha håp om å holde. Og skulle også dette løftet ryke, så slipper jeg i alle fall å få dårlig samvittighet.
Sto på trykk i avisen Hadeland 2. januar 2004.
Ja, sannsynligvis sa det er
Posted by: ScullyZoccusa | October 29, 2011 at 04:22 AM